Ønsker du å vite mer om ved og vedfyring? Ved er en av de eldste energikildene som brukes av mennesker. Ved er kultur, vitenskap og et godt bidrag i hjemmet for ekte varme og hygge. I tillegg er det den sikreste oppvarmingskilden du kan ha i boligen. Vi gir deg svarene på det du lurer på om ved og vedfyring!
Noen treslag gir mer varme i peisen enn andre. De har mange forskjellige egenskaper og egenvekt, og gir derfor ulik varme når de brennes. Legger du eksempelvis en vedkubbe av bøk i vedovnen eller peisen, får du 50 % mer varme enn fra en like stor kubbe i gran. Jo tyngre veden er, desto mer varme gir den om volumet er likt. Men er vekten lik, vil varmeffekten være den samme uansett hvilken tresort du fyrer med.
I følge Norsk institutt for Bioøkonomi (NIBIO) er det kristtorn som veier mest og brenner best, etterfulgt av barlind, bøk, eik, ask og rogn. I andre enden av skalaen, finer vi lind, selje, osp og gran. Hele oversikten finner du her.
Skal du hogge veden selv er det ideelle å gjøre unna hogsten når stammen er tørrest, det vil si før løvet spirer i april/mai.
Skal du hogge egen ved er det ideelle å gjøre unna hogsten når stammen er tørrest, det vi si før løvet spirer i april/mai. Våren bringer også med seg tørrere luft, som gir gode betingelser for å tørke veden. Kapp veden i korte lengder, og kløyv den så raskt som mulig for å gi den de beste forutsetninger for å tørke. Veden er også lettere å kløyve når den er fersk.
I Norge, Sverige og Finland er bjørk et av de mest utbredte treslagene, og er derfor et naturlig og populært valg til vedfyring. Bjørk har forholdsvis høy egenvekt og energiinnhold, og avgir mye varme. Ser du derimot til Storbritannia og USA vil du finne at eik er mest utbredt, og ser du igjen til Tyskland er bøk et populært treslag. Det handler om tilgang og energiinnhold.
Men feller du trær selv, bruker du naturligvis det du har tilgang til.
Hvor store besparelsene blir, avhenger både av hva slags ved du fyrer med, antall kvanta du kjøper, tilbud og etterspørsel, og virkningsgraden på vedovnen. Har du en gammel, ikke-rentbrennede vedovn eller peis, vil bare 50% av veden bli utnyttet til varme. Våre peiser og vedovner er rentbrennende, og med forbrenningsteknologi som gir en virkningsgrad på over 80 % ved riktig fyring. Eller sagt på en annen måte; den gir deg maksimal varme fra hver vedkubbe.
Har du i tillegg mulighet til å hugge din egen ved, blir regnestykket naturlig nok enda hyggeligere. Å kunne dra til skogs med motorsag og øks (og gjerne en termos med sterk kaffe og noe energirik mat i ryggsekken) for å sikre ved til neste fyringssesong, gir deg i tillegg god mosjon i frisk luft og er sunt for både kropp og sjel. For ikke å snakke om belønningen som venter når høstmørket og kulda kommer sigende og det igjen er på tide å starte fyringssesongen. Ingenting er som å fyre opp ved man har produsert selv!
En mann kan nok knusle på kuvertprisen til konfirmasjonen, være treg med å bestille nye hagemøbler og velge garasjebygging foran sydenferie, men den mann som lar sin familie fryse - han lider av karakterbrist.
Utdrag fra boka «Hel Ved» av Lars Mytting.
De fleste av oss eier naturlig nok ikke egen skog, men du kan likevel skaffe deg gratis ved om du er litt årvåken. På lokale markedsplasser gis det jevnlig bort tømmer ved henting. Det samme gjelder firmaer som påtar seg trefellingsoppdrag. Om ikke oppdragsgiver vil ha veden, gis den ofte bort og det bare å møte opp med en tilhenger. Og kanskje du har noen i ditt nettverk som eier en skogstomt hvor det trengs å ryddes eller tynnes litt. Eller du kan søke på lokale markedsplasser hvor det ofte gis bort tømmer ved henting. Det samme gjelder firmaer som utfører trefellinger. Om ikke oppdragsgiver selv vil ha veden, gis den ofte bort og det bare å møte opp med en tilhenger!
Veden skal ligge luftig da det er mye vann som skal fordampes, gjerne mot sør slik at den har tilgang på mest mulig sol og varme. Jo tørrere veden er, desto mindre av energien går til fordamping av restvannet, og mindre energi forsvinner opp pipa. Det vil si: fyringen blir mer effektiv. Det bør også være litt avstand mellom vedkubbene. Det sies at avstanden bør være stor nok til at en mus kan komme seg mellom vedkubbene.
Ferdig tørket ved bør lagres på et tørt og luftig sted før høstregnet setter inn, alternativt i det minste dekkes mot regnvær om det lagres utendørs.
Lagrer du derimot fuktig ved innendørs, utvikles raskt mugg og veden vil tørke svært dårlig. I tillegg kan dette være med på å gi dårlig inneklima, og kan være en invitasjon til ubudne gjester som bor i vedkubbene.
Norsk standard for ved sier at vedkubber med mindre enn 20% fuktinnhold er tørr nok til å brennes. Har veden høyere vanninnhold, vil det påvirke forbrenningen i vedovnen eller peisen negativt, og gi dårligere varmeeffekt. Du vil også gå glipp av den herlige, knitrende fra bålet vi alle elsker å høre og se på. Ved med høy fuktighet øker nemlig sjansen for at sot legger seg i brennkammeret og på peisglasset.
Rå ved kan lagres under takutspring, eller i en vedbod slik at den er beskyttet for nedbør. Har du ikke mulighet til det, kan du dekke toppen av stabelen. Du behøver ikke dekke hele vedstabelen, da det hindrer luft og forsinker tørkeprosessen - og kan også gi grobunn for mugg og råte. Veden må også lagres opp fra bakken slik at vedkubbene ikke kommer i direkte kontakt med jord. Paller egner seg godt, da de gir god lufting også under vedlageret.
